Home

images-11Om Fernando de Castilla Antique Pedro Ximenes, Sherry, Spania (Vinmonopolets varenr.: 4290002)

Det var jul og jeg skulle ikke hjem til familien. Derfor hadde jeg meldt meg som frivillig hjelper i Kirkens Bymisjons julefeiring i en av byens sentrumskirker. Det ble, hva skal jeg si, en besværende opplevelse. Ikke fylt av glede ved å hjelpe eller å være en støttende faktor for vanskeligstilte mennesker på en spesiell kveld, slik det som oftest blir sagt om å være frivillig tilstede ved slike tilstelninger.

Ikke desto mindre er det en julaften jeg ikke kommer til å glemme.

Det første som møtte meg innenfor kirkedøren var et hav av arbeidslystne frivillige. Det ble raskt klart at det var altfor mange av oss i forhold til oppgavene som skulle utføres; trengselen var stor foran fatene som skulle fordeles. Var jeg så heldig å få tak i noe som skulle bæres, gjorde jeg oppgaven i slow-motion for å ha noe i hendene lengst mulig. Alternativet var å sette seg ned, og da var muligheten stor for at jeg kunne bli forvekslet images-9med en som var kommet av nødvendighet; En ensom, vanskeligstilt person. Jeg er til hverdags ikke det spor engstelig for å bli betraktet som en sær looner, men denne situasjonen mestret jeg ikke. Det var helt tydelig at mitt ubehag i det stille ble delt av mange andre tilstedeværende, og resultatet ble at vi i trengsel virret rundt i sakte fart mens vi tviholdt på ribbefatene våre. Det føltes idiotisk. Gudsjelov begynte det etterhvert å trekke inn med ekte trengende; narkomane, uteliggere, vanskeligstilte familier og andre. Jeg var reddet. Min sosiale  stand var igjen utenfor diskusjon.

Resten av julaftenen forløp greit, men jeg hadde kommet skjevt ut og klarte ikke å føle den ubetingende varmen som er så ofte omtalt i forbindelse slike kvelder. Etterhvert kom jeg isnakk med en middelaldrende kvinne som også var der alene som frivillig, hun hadde et mildt og vennlig vesen, men jeg kan ikke huske noe særlig av samtalen vår, annet enn at hun arbeidet som jordmor.

En tydelig ruset kvinne hadde en stund ravet gjennom kirkerommet mens hun kom med enkelte uforståelige utrop. Pent kledde damer i 50-årene flokket seg rundt henne og visste ikke hva  godt de skulle gjøre for den utagerende damen. Det var latterlig og provoserende. Imorgen, ute på gaten, kommer vi alle, meg inkludert, til å gå i en stor halvbue rundt slike uberegnelige skikkelser for å unngå ubehaget ved det menneskelige forfallet de bærer med seg. Etter at hun hadde fått i seg en tallerken med julemat var formen riktignok betraktelig bedre, og hun satte seg på benken ved siden av jordmoren jeg snakket med. De kunne være på samme alder, den narkomane kvinnen og jordmora, dialektene avslørte at de også var fra samme by. Etterhvert var det tid for utdeling av julegaver og da de pent kledde damene forsto at den narkomane kvinnen hadde to barn, lasset de henne ned med gaver hun kunne gi dem.

Bilde 006BMed fanget fullt av julegaver hun ikke visste innholdet av, fortalte hun jordmoren om sine barn. De var 4 og 7 år gamle. To gutter. De bodde hos broren og hans familie et stykke nord for byen. Hun så dem sjelden og husket ikke helt sist. Hun gråt stille og behersket mens hun snakket om barna sine. Jordmoren holdt henne i hånden. Etter en stunds stillhet vendte kvinnen seg mot jordmoren og ville spørre om hennes barn. Jordmorens hele vesen og utstråling ga ingen grunn til å spørre om hun hadde barn, det virket så selvfølgelig. Men det hadde hun altså ikke. Hun fortalte om sin sorg over å være barnløs, det er det ikke for alle, men for henne var det et uventet slag livet hadde gitt henne. Og nå var det forsent. Den narkomane kvinnen tok et fastere grep om jordmorens hånd. Slik satt de en god stund.

En ung og aggressiv mann kom brått på og rev den narkomane kvinnen med seg. Hun hadde også blitt tydlig rastløs, flakkende i blikket og urolig i kroppen de siste minuttene. Hun fulgte villig med den unge fyren ut, og borte ble hun.

Det var over midnatt og arrangementet skulle avsluttes. Det ble ordnet med en kjøretjeneste ved at de som hadde bil fortalte hvor de skulle og tok med seg folk som skulle i samme retning. Selv skulle jeg kjøre vestover ut av byen. Jeg fikk to passasjerer. En eldre, det må være lov å si, fyllik. Høflig, men absolutt en fyllik. Den andre var en ung, sped og blond jente med et reddsomt oppsyn. Overraskende hadde hun tatt mikrofonen under kveldens underholdningsdel og lest opp et selvskrevet dikt med et sterkt religiøst innhold. Disse to skulle altså til samme bydel. Samtalen var av den ytterst selsomme sorten under bilturen, våre felles erfaringspunkter var ikke mange for å si det slik. Men stemningen var gemyttelig og høflig, vi sa farvel og var enige om at det tross alt hadde vært en fin julekveld.

images-8

Norske Jan Pettersen. Eier av verdens beste sherrydestilleri, Fernando da Castilla.

Jeg vet ikke hva jeg tenkte da jeg var vel hjemme, men jeg vet at da jeg mange år senere smakte Fernando da Castillas sherry var det denne julaftenen som kom meg imøte. Bodega Fernando da Castilla i Jerezregionen i Spania produserer noe det mange kaller verdens beste sherry, og eieren er fantastisk nok norske Jan Pettersen! Pettersen overtok Fernando da Castilla i år 2000 og siden da har kvaliteten gått til himmels. Særlig er produktene under da Castillas Antique-serie berømte, (each of the wines in the Antique-range is a masterpiece in its own way. -Peter Liem ) og det omtaltes som downright heartbreaking at de ikke alltid er å få tak i USA av vingrossisten Joe Salamone i Crush Wine & Spirits.

Det var denne drikken som manglet den julekvelden. Det var denne sherryen som kunne samlet oss: Den unge, altfor kristne jenta og den altfor fulle fylliken; jordmoren og den narkomane kvinnen med en felles sorg; pluss meg selv.

Unknown-1Fernando de Castilla Antique Pedro Ximenes, Sherry, Spania ( Vin-monopolets varenr.: 4290002. Grossist: Fondberg AS )

Dyp, dyp brun på farge. Tett og varm med rosiner og vanilje på duft. Tung og myk i munnen med en herlig kompleksitet og balanse som ikke er til å tro. Et midtparti i smaksopplevelsen forteller om varme dadler og hint av syrlig kaffe. Den er svært søt og to små glass kan være nok for et halvår frem i tid. Denne sterkvinen synes ikke å ha en avslutning og sitter i kroppen resten av kvelden.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s